Et levende galleri av politisk veggmaleri: Orgosolo, Sardinia
Tekst og bilder: Hallvard Birkeland
Orgosolo, Sardinia 2011: Politisk kunst har ikke vært særlig «hot» i Vesten etter at 70-tallets revolusjonære vyer forsvant inn i historien. Et besøk i Orgósolo på Sardinia kan likevel få harde skeptikere til sjangeren til å tro på politiske spøkelser.
Murveggene langs hovedgaten og mange andre bygninger i den tidligere «bandittlandsbyen» Orgosolo er idag rikt dekorert som et levende kunstgalleri. Landsbyen ligger vakkert til i fruktbart landskap, med utsikt over daler med olivenlunder og frukttrær. Dette gir en spesiell kontrast til den hardtslående kunsten i landsbygatene. Det gir en merkelig følelse å vandre i dette levende museet over venstresidens store saker gjennom flere tiår. De sterke budskapene i bildene setter den besøkende tilbake i 70-tallsmodus, men motivene er ferske.
[fb-like layout=»button_count»]
Lokal tradisjon
Veggmalerier er en lokal tradisjon på Sardinia. Flere landsbyer i området har forseggjorte veggmalerier, men stort sett har disse et religiøst innhold. Orgosolo er den landsbyen der kunstformen er drevet lengst, med stor variasjon og aktuelt politisk tilsnitt.
Antonio Gramsci er en av Sardinias store sønner, og har gitt navn til en en gate i Orgosolo, som i mange byer på øya. Den kommunistiske tenkeren endte sine dager i Mussolinis fengsel. I Orgosolo er Gramsci-gaten rikt dekorert med murmalerier til minne om Gramsci selv, og med mer aktuelle tema i pakt med hans ånd.
Banditter og opprør
Orgosolo har en nær fortid som «bandittlandsby», også foreviget i filmen «Bandits of Orgosolo» fra 1961. I først halvdel av 1900-tallet var landsbyen i snitt åsted for et drap annenhver måned. Det er mye for en landsby som idag har 4.500 innbyggere. Det dreide seg om motsetninger mellom klaner i landsbyen, mellom gjetere fra landsbyen og åkerbrukere i andre landsbyer, og mellom landsbyen og sentralmakten. At blodet stadig strømmer hett gjennom årene på folk her, viser kulehullene i mange av veiskiltene i området.
I 1969 kom landsbyen i internasjonale nyheter for sin vellykte motstand mot regjeringens planer om å anlegge et militært skytefelt i området. Samme år dukket det opp et murmaleri på en vegg i landsbyen, som viste Italia med Sardinia erstattet med et spørsmålstegn. Flere år seinere begynte Francesco del Casino, kunstlærer ved en av landsbyens ungdomsskoler, et prosjekt der han og elevene dekorerte stadig nye vegger i landsbyen med murmalerier.
Kubisme, latinamerikansk inspirasjon
Idag er Orgosolo et levende galleri av politisk kunst. Foruten landsbyens egne har og også kjente kunstnere fra andre deler av Italia deltatt. En ser flere kubistiske innslag, tydelig inspirert av Picasso – blant annet en klar referanse til hans bilde Guernica fra den spanske borgerkrigen. Stilartene varierer, med innslag av impresjonisme, surrealisme og latinamerikansk ekspresjonisme. Diego Rivera var foregangsmann for murmalerier som uttrykksform i Mexico, og er en tydelig inspirator for kunsterne i Orgosolo. Samtidig vies dagliglivet i landsbyen stor plass, med motiver som hestekarer, sauesanking, motorsykkelungdom og gamle kvinner som sitter på trammen med håndarbeidet.
Trekker turister
Det er forunderlig at så mye kontroversiell kunst er allment godtatt i landsbyen — det finnes opplagt også folk der som kan styre sin begeistring. Men de fleste av bildene har en udiskutabel dekorasjonsverdi, og det er ikke til å kimse av at all kunsten trekker turister til landsbyen, som gir penger i omløp. Noen euro finner veien til de fleste i landsbyen.
Bildene er utført med enkel teknikk, slik at de er avhengige av stadig vedlikehold. Dette blir tydelig prioritert, samtidig bilder med dårligere kvalitet etterhvert males over med nye bilder. Et av de nyeste bildene viser Obamas valgplakat i Warhol-stil, ved siden av en dobbeltgjenger – som viser seg å være Berlusconi. Obama har fått tittelen «Progress», mens Berlusconi blir merket med «Process» – rettsprosess? Av nyere tema har såvel tapet av uskyldige liv i World Trade Center, den andre intifadaen Palestina og ulovlig innvandring fått plass på byens vegger.