Vår alles kjære søkemotor Google er utsatt for skyts om dagen. Kritikken retter seg ikke uventet mot Googles makt i internettmarkedet. Den skarpeste kritikken kommer fra uventet hold – den høyreorienterte tyske mediegiganten Axel Springer, utgiver av Bild, verdens største avis utenom Japan. Springer-sjef Mattias Döpfner forteller at han er redd for Google, som han kaller «den allmektige edderkoppen i nettet». Dette skrev han i april i et åpent brev til Google-sjef Eric Schmidt. Så langt har han ikke fått noe svar, men Googles umettelige vekst fortsetter.
Döpfner viser til Googles avskrekkende markedsmakt på internett: Google har 95% av markedet for søkemotorer i Europa. På verdensbasis har Google 70% andel. Den nest største, kinesiske Baidu, har 16,4%, men den andelen finnes bare fordi Kina ikke tillater fri tilgang til internett. Andre konkurrenter har ikke mer enn 6%. «Dette er ikke konkurrenter, men pseudo-konkurrenter», skriver Döpfner.
Axel Springer-forlaget har en egen tjeneste som er en slik pseudo-konkurrent til Google. Ifølge Döpfner mistet denne tjenesten 70% av trafikken på over natta da Google forandret sin algoritme. «Dette er sikkert tilfeldig», skriver Döpfner med diskret ironi. Googles søkealgoritme er som kjent hemmelig, og et hovedpoeng i kritikken fra Springer-forlaget er at Google utnytter dette – kombinert med markedsmakten – til å gi sine egne nett-tjenester kunstig høy ranking i sin egen søkemotor.
EU er kritisk til Googles misbruk av markedsmakten, og EU-kommisær for økonomiske og monetære saker Joaquin Almunia, har kommet fram til at Google som kompensasjon bør sette av plass til et søkeresultat fra minst tre andre søkemotorer øverst på søkesiden i Europa. Haken med ordningen er at Google vil ta seg betalt for dette – og kan altså øke inntjeningen ytterligere. Döpfner kaller dette for beskyttelsespenger, som er mafiaens metode: om du ikke vil at vi skal drepe deg, så må du betale oss for å få leve.
Men Google er ikke mafia, men noe mye større: så godt som alt næringsliv i Vesten og store deler av verden er avhengig av Google, men Google er langt fra avhengig av sine kunder. Googles svar på kritikk er gjerne at dersom kunden er misfornøyd, så tilbyr konsernet å slette kunden fra alle søkeresultater. Det er et alternativ som tilsvarer å slutte seg til Amish-folket.
Google er så dominerende – ikke bare som søkemotor, men på stadig flere områder – at konsernet holder på å nærme seg en digital superstat. I det siste har Google lansert en prototype på førerløs bil, de har kjøpt opp droneprodusenten Titan Aerospace, og Nest styringssystemer for husholdningsutstyr via internett. Google har den største videoplattformen i verden youtube – som samtidig er den nest største søkemotoren. Konsernet har det suverent mest brukte operativsystemet for mobiltelefoner, Android, og den mest brukte nettleseren, Chrome.
På denne bakgrunnen blir denne uttalelsen fra Google-sjef Eric Schmidt ganske skremmende: «Vi vet hvor du er, vi vet hvor du har vært, og vi vet omtrent hva du tenker på». Når vi samtidig kjenner til den svært tette koblingen mellom de amerikanske it-gigantene Google, Apple, Microsoft, Facebook og det altomfattende overvåkingsorganet NSA, kan nattesøvnen bli urolig for mange av oss.
Döpfner viser til en uttalelse Facebook-sjef Mark Zuckerberg kom med, på spørsmål om hva han tenkte om den omfattende lagringen av data i forhold til beskyttelsen av privatlivets fred. Zuckerberg svarte: «Jeg forstår ikke spørsmålet ditt. Om du ikke har noe å skjule, har du ingenting å frykte.»
Mattias Döpfler mener denne tankegangen er typisk for totalitære samfunn, langt fra liberalt demokratiske holdninger. Han blir redd når han tenker på at kunnskapen til disse globale supermonopolene går langt utover hva overvåkingspolitiet Stasi i det gamle DDR forestilte seg mulig, ja til og med mer ekstremt enn hva George Orwell beskrev i overvåkingsmarerittet 1984.
Men internettgiganten er ser nå noen begrensninger – og flere muligheter. Googles grunnlegger og største aksjeeier Larry Page sier: «Det er mange, mange spennende og viktige ting vi kunne gjort, men som vi ikke kan gjøre fordi de er ulovlige […].» Page synes dette er greit nok, siden vi ikke vil at verden skal forandre seg for fort. Men så fortsetter han: «Vi skulle ha noen trygge steder hvor vi kan prøve ut noen ting, og finne ut hvilken virkning de ville ha på samfunnet, og virkningen på mennesker, uten å måtte iverksette dette i den virkelige verden». Döpfner antar at dette sitatet henger sammen med nyhetene om at Google står bak flere prosjekter for å bygge store flytende øyer som visstnok skal ligge i åpent hav i internasjonalt farvann. Springer-sjefen liker ikke tanken på hvor dette peker.
Ifølge en artikkel av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet 20.6.2014 har organisasjonen Fairsearch tatt opp kampen mot Google overfor EU-kommisjonen. Flere av verdens største internettselskaper, som Microsoft, Oracle, TripAdvisor og Expedia står bak Fairsearch. Men i følge Döpfner er EU håpløst akterutseilt i forståelsen av internettmarked og -teknologi, og ikke i nærheten av å komme opp med tiltak som kan hamle opp mot Googles altomfattende makt på nettet. I stedet ender Döpfner opp med å oppfordre Eric Schmidt og Google til å vise tilbakeholdenhet. Han håper giganten vil se fordelen av å vise moderasjon før den første seriøse politikeren krever oppstykking av Google.
Håpet kan dessverre virke noe urealistisk. Inntil videre er vi som har et budskap å dele, avhengige av at rankingen vår Google holder seg god.
Mattias Döpfners åpne brev til Google-sjef Eric Schmidt
Hallvard Birkeland
